søndag 28. mars 2010

Bakframsnakking




sgnelkab ekkans å mo ekki reldnah etted, ieN.

Dette er om et nytt ord på vei inn i språket; Framsnakking.
Å framsnakke -"er å snakke positivt om og til mennesker. Dersom man ikke har noe positivt å si, så lar man være å snakke om andre". Det kan bli veldig stille fremover..
Sylfest Lomheim hos Norsk språkråd velsigner ordet. Over 16000 på Facebook er tilhengere. Men må vi ha et nytt ord? Vi har jo allerede et ord som dekker både baktaling og framsnakking, nemlig omtale. Som ganske enkelt er å snakke om noe/noen. Å omtale kan gjøres både positivt og negativt. Skal vi nå bare si det positive, vil ikke det gi et helt feil bilde av enkelte? Skal vi gi ærlighet på båten? Hva med de morsomme historiene om folks negative sider?

For å svare vil jeg sitere Fru Vige, min lærinne fra barneskolen; "Jeg vil ikke ha noe av at du baksnakker meg rett opp i ansiktet". Jeg mener hun tok feil, skal du baktale noen må du også kunne gjøre det rett opp i ansiktet på vedkommende. Jeg trenger ikke et nytt ord for å behandle mennesker med respekt.

For mange år siden var jeg med Helge for å kjøpe taklister til hans første hus. Handlelapp med mål var sirlig skrevet. Og han plukket taklister fra handlelista, mange lister og lange lister. Da han hadde funnet alt han trengte la han listene på saga hos Maxbo og kuttet de i 1,5 meters lengder. De ble så greie å transportere, for de gikk rett ned i bagasjerommet...
Og jeg har baksnakket og ledd mye av ham, men jeg har også snakket til ham og ledd med ham..

Mamma og pappa prøvde lære meg høflighet og respekt, det holder lenge for meg