torsdag 7. april 2011

Datalagringsdirektivet

På mandag ble det avgjort. Stortinget gikk inn for Datalagringsdirekttivet med 89 mot 80 stemmer. Direktivet som selv Datatilsynet er skeptiske til er en realitet.

Som så ofte før er engasjementet stort. Etter at avgjørelsen er tatt. Foruten de obligatoriske protestgruppene på Facebook, angripes nettsidene til H og Ap. Det har blitt lagt ut lister over alle som stemte for. Mailadresser til alle som stemte for sirkulerer på nett. Og noen av de som stemte for trues, mens andre igjen sender mail til politikere for å fortelle hvor de skal og hvilke nettsider de har tenkt å besøke.
Eneste seriøse protestand jeg har funnet er Stopp Datalagringsdirektivet. De har underskriftkampanjer og mye informasjon samlet på sine sider.

Det mest brukte argumentet for direktivet er fritt gjenfortalt  "Kan vi stoppe en pedofil så er det verdt å overvåke hele befolkningen". Hvis det er den nye holdningen ser jeg frem til nye lover og direktiver:

Sertifikatdirektivet - Ingen har lov til å inneha sertifikat. Vi er alle potensielle fartsovertredere. Og hvem føler ikke trangen til å bryte vikeplikten?
Fyrstikkdirektivet - Alle som kjøper lightere/fyrstikker registreres. Det kan være en pyroman blandt oss
Alkoholdirektivet - Hvor mange har ikke angret på noe de har gjort i fylla? Kan vi unngå en så er det verdt det..

mandag 28. mars 2011

Alle mann på dekk!?

I allefall var det på tide at guttungen begynte å sykle til skolen. Første dagen punktereren han. Jeg følte meg ganske pigg, så gira at det nærmet seg det oppblåste. "Ikkeno' problem, dette fikser jeg fort" forkynte jeg.


Ut i garasjen, frem med lapper og dekkspak og noen andre greie dingser til dekkskift. Av med dekk, ut med slange, fylle slange med luft. Og så fars gamle triks; Putt slangen i vann. Og det var da jeg begynte å bli spak. Ikke en boble å se. Ikke et sted kom det luft ut av dekket. Ikke noe tid til å kjede seg her. Ut med luften av slangen, stappe slangen i dekket, vrenge dekket på plass og pumpe opp igjen. Styre så mye for så lite.

 Etter middag begynte lufta virkelig å gå ut av meg. Dekket var flatt igjen. Tidligere beskrevne prossess en gang til frem til slangen igjen lå i vann. Men jeg finner fremdeles ikke hullet i slangen!!

 Her prøver jeg å være selv-hjul-pen, men føler meg helt på felgen. Men enda ikke så krank at jeg går på Nav