mandag 28. mars 2011

Alle mann på dekk!?

I allefall var det på tide at guttungen begynte å sykle til skolen. Første dagen punktereren han. Jeg følte meg ganske pigg, så gira at det nærmet seg det oppblåste. "Ikkeno' problem, dette fikser jeg fort" forkynte jeg.


Ut i garasjen, frem med lapper og dekkspak og noen andre greie dingser til dekkskift. Av med dekk, ut med slange, fylle slange med luft. Og så fars gamle triks; Putt slangen i vann. Og det var da jeg begynte å bli spak. Ikke en boble å se. Ikke et sted kom det luft ut av dekket. Ikke noe tid til å kjede seg her. Ut med luften av slangen, stappe slangen i dekket, vrenge dekket på plass og pumpe opp igjen. Styre så mye for så lite.

 Etter middag begynte lufta virkelig å gå ut av meg. Dekket var flatt igjen. Tidligere beskrevne prossess en gang til frem til slangen igjen lå i vann. Men jeg finner fremdeles ikke hullet i slangen!!

 Her prøver jeg å være selv-hjul-pen, men føler meg helt på felgen. Men enda ikke så krank at jeg går på Nav