Duften av kvinne!?

Leser i Fævennen i dag at i Trondheim kan man nå spise sushi av nakne kropper. Sikkert et konsept mange vil trykke til sitt bryst.

Bare sånn i tilfelle jeg skulle til Trondheim; Jeg har aldri spist sushi før, så jeg tror jeg må føle meg litt frem. Stikker jeg bare gaffelen i stykket jeg har lyst på? Eller bruker jeg hendene og tar for meg av delikatessene?  Kan jeg risikere å bli bedt om å holde fingrene fra fatet?

Leser at Mattilsynet ikke er overbegeistret for tiltaket. Det må være hår i maten de bekymrer seg for. For jeg kan ikke se at hygienen er et problem. Tror til og med at gjestene gjerne vasker opp etter seg. Grundig.

Småretter serveres på dverger (kortvokste). Meloner til dessert og fulle mugger med Sake.


Kvinnegruppen Ottar har allerede fått eget bord:
 

BOOBQUAKE

Kvinner som kler seg utfordrende, har ansvaret for en rekke mindre jordskjelv som har rammet Iran den siste tiden. I allefall hvis vi skal tro Kazem Sedighi, en av Irans mer konservatve geistelige.

Han har gitt klar beskjed gjennom fredagsbønnen om hva konsekvensene kan være når kvinner ikke kler seg sømmelig og viser for mye kløft, forteller nyhetsbyrået AP.

Det er ikke alltid jeg er enig med Irans vokterråd; Men helt ærlig gutter, noen og enhver har vel kjent bakken skjelve av kløfter og åpenbar(m)inger.

Eg e bare ein mann
som gjør så godt han kan
men eg får det'kje te
det e bare sånn det e
eg e bare ein mann
bare ein mann

Norgesvenner

«Norgesvenn» er en karakteristikk som gis til utenlandske politikere og artister som ofte opptrer i Norge , eller har en privat relasjon til Norge.
Horst Tappert som hadde hytta på Hamarøy. Kofi Annan, FNs tidligere generalsekretær, som opptil flere ganger har gått tur på Hardangervidda. Og ikke minst Smokie og Bonnie Tyler. Journalister elsker det. Det skal ofte veldig lite til for at noen blir kalt Norgesvenn av media. Under siste OL gjode journalistene våre "krav"på Tysklands OL-gull i lagsprint. Fordi Claudia Künzeler ,ikke bare er Norgesvenn, men nesten som familie å regne etter at hun giftet seg Nystad. Lurer på hvor mange som bruker lusekofta Se og hør prakker på de etter at de har vært i Norge to ganger? Når slår journalisten til å presenterer en av tiggerne som Norgesvenn? De kommer hit gang på gang, og noen spiller nesten like bra som Smokie og Bonnie Tyler. Har andre land slike venner? Tjostolv Moland, en ekte Kongovenn?

Og nå ligger alt til rette for at vi kan få flere Norgesvenner. Jens Stoltenberg har skapt stor Norgesreklame. Jens har blitt avbildet med en iPad!! Hverken mer eller mindre. "– Jeg kan ikke komme på en mer positiv Norges-sak siden Lillehammer-OL, sier statssekretær Torbjørn Giæver Eriksen ved Statsministerens kontor".
Jeg ser allerede for meg f.eks Arnold Schwellensattl sitte der å tenke. "Wow, jeg vil til Norge. Kjempers fødeland. Nordmenn kan bruke en iPad. Jeg vil treffe slike mennesker". Arold og andre dere er hjertlig velkommen. Og takk til Jens for en fantastisk jobb.

De sa vi ikke kunne gjøre det, så gjorde du det likevel

40-årskrise

Den traff meg idag. Eller tanken på den streifet litt iallefall. Jeg har tilbakelagt mitt første av 40 årene. Og jeg merker ingen endringer, hvis man ser bort fra naturlig forfall. Og det blir verre og verre å se bort i fra. Måtte ty til google for å finne ut hva som er "forventet" av meg.

"De kjøper motorsykkel, sportsbil e.l., de skifter kanskje hårfasong/farge og klesstil for å virke mer ungdommelig, og de bytter ofte ut kona med en yngre modell...." var beskrivelser som gikk mye igjen. Motorsykkel/ bil? Nei, samme gamle. Hår? Nja. Luggen flytter seg bakover og fargen går mot grå. Men det setter jeg på konto for forfall. Eller er det forfallet som er krisa? Kona? Har byttet ut yrkesaktiv kvinne med studine! Men er jo egentlig samme gamle kona som har begynt på skole.
En annen kunne fortelle at "I den alderen begynner testosteronet å falle" Nedsatt produksjon av det mannlige kjønnshormonet testosteron kan være årsaken til mangel på seksuell lys. Men er det noen krise? Har ikke vi menn/gutter hørt i alle år at vi har mere lyst? Så kanskje vi nærmer oss nå?
Og så er det de som skal trene. Det begynte med en helt uskyldig joggetur, sa treningsnarkomanen. Spinning, jogging, Birkebeiner på ski, bein og sykkel. Nei, jeg er ikke der heller. Skjønner ikke at det er så stas å gå på ski til Nordpolen. Det er greit at det har vært noen dårlige vintere, men det får være grenser.
Jeg vet at jeg har hvilepuls og maxpuls. Selv om jeg er en av de få i kameratgjengen som ikke har pulsklokke. Løper jeg for fort slår hjertet så fort og hardt at folk kan stå ved siden av meg å telle slagene.
Men så heter det vel ikke 40-årskrise krise lenger. Selvrealisering er ordet.

Så går naturen sin gang, og jeg fortsetter å lure på når jeg begynner å føle meg voksen

Bli tilhenger

Invitasjonene detter inn i hopetall via Facebook. Bli med i gruppe, join cause og bli tilhenger.

Formålene er mange og mange er gode. Men de trenger ofte mer enn en tilhenger. En typisk tilhenger ( se bildet) henger bare på. Den gjør lite eller ingenting på egenhånd. Og lar andre dra lasset. Før Facebook kom på norsk het det "Become a fan", det kan oversettes med "bli en vifte". Det betegner også mange av medlemmene, de blåser i hva som skjer.
I Kristiansand kommer nye priser i bomstasjonene. Og gruppa kom på Facebook og passerte fort 20 000 medlemmer. Men da de begynte arrangere aksjoner og trengte folk var medlemmene spredd for alle vinder. Som illegale invandrere i en restaurantrazzia.
Veldedighet er blitt for lett. Et tastetrykk er nok, så er samvittigheten lettet igjen. Vi trenger levende mennesker som bryr seg og gjør noe. Ikke bare tasterykk. Slik som Dag Norbø gjør i saken om tiggere i Kristiansand. Han driver ikke noe korstog, som Per Sigurd Sørensen, men deltar i en korsvandring blandt tiggerne i byen. Han joiner ikke bare, han handler også.

Men jeg skjønner Sørensen. Det er vanskelig å komme gjennom Markens om dagen. De som er verst å komme forbi er disse blonde, unge piker med Colgatesmil som plutselig lyser opp 15 cm fra nesa mi; "Heeeeei, har du hørt om Redd Barna?". Det var lettere å kjøpe sigaretter på Ringveien Kiosk som 14-åring enn å komme forbi disse. Det er vel ikke min skyld alene at Ariane må legge seg sulten i kveld også...

Så forresten en sånn tåredryppende reklame om Zuki som må gå 7 mil daglig for å hente vann. Og tenker, burde hun ikke flytte?

Jeg prøver fortsatt samle mot til å hive en tjue-kroning i koppen til den fjonge fruen på benken på torvet. Hun som sitter der med sin Espresso Macchiato Cortado Chai latte fra Lauras.

Bakframsnakking

sgnelkab ekkans å mo ekki reldnah etted, ieN.

Dette er om et nytt ord på vei inn i språket; Framsnakking.
Å framsnakke -"er å snakke positivt om og til mennesker. Dersom man ikke har noe positivt å si, så lar man være å snakke om andre". Det kan bli veldig stille fremover..
Sylfest Lomheim hos Norsk språkråd velsigner ordet. Over 16000 på Facebook er tilhengere. Men må vi ha et nytt ord? Vi har jo allerede et ord som dekker både baktaling og framsnakking, nemlig omtale. Som ganske enkelt er å snakke om noe/noen. Å omtale kan gjøres både positivt og negativt. Skal vi nå bare si det positive, vil ikke det gi et helt feil bilde av enkelte? Skal vi gi ærlighet på båten? Hva med de morsomme historiene om folks negative sider?

For å svare vil jeg sitere Fru Vige, min lærinne fra barneskolen; "Jeg vil ikke ha noe av at du baksnakker meg rett opp i ansiktet". Jeg mener hun tok feil, skal du baktale noen må du også kunne gjøre det rett opp i ansiktet på vedkommende. Jeg trenger ikke et nytt ord for å behandle mennesker med respekt.

For mange år siden var jeg med Helge for å kjøpe taklister til hans første hus. Handlelapp med mål var sirlig skrevet. Og han plukket taklister fra handlelista, mange lister og lange lister. Da han hadde funnet alt han trengte la han listene på saga hos Maxbo og kuttet de i 1,5 meters lengder. De ble så greie å transportere, for de gikk rett ned i bagasjerommet...
Og jeg har baksnakket og ledd mye av ham, men jeg har også snakket til ham og ledd med ham..

Mamma og pappa prøvde lære meg høflighet og respekt, det holder lenge for meg